fiftytwoweeks

si dette mens du synger i sånn halv-passende tonefall (ellers blir det ikke spesielt morsomt): det er mandag, og bare noen små dager igjen til jeg sitter inne i et svett lite lokale og tenker på å knuse hodeskallen min hardt inn mot pulten. Og sant er det også. Men siden jeg ikke snakket om annet forrige gang, får jeg vel legge matematikken til side. kos.

Forrige uke, tror jeg det var, tvang naturfagslæreren oss til å gå opp i skogen og se på planter. no shit. og jord, og biller, og fuckings barnåler, og til og med bæsj (tiss, promp). kort sagt; alt det flotte naturen har å by på! Ja jøss. Til tross ble det en ganske så latterfull ekskursjon (prøvde å få omdøpt dagen til ekspedisjon - det høres liksom litt kulere ut, litt mer sånn Indiana Jones, men det var visst feil term..) Og som alle andre osloelever måtte vi gå rundt Sognsvann. Sognsvann er et fint sted, men på luftfuktige sommerdager okkuperes hver lille kvadratmeter av småklamme, engangsgrillelskende, solariumsbrune osloborgere. Enten de ligger og later seg langs vannkanten, eller "jogger" elegant forbi rundt og rundt den lille dammen de så stolt ser på som et vann, så er de der og irriterer meg, seg selv og alle andre. Det er ikke gøy å jogge i tog. Det er ikke gøy å få en fot slikkende i trynet bare fordi noen (ja, solbrent stråhatt-mann fra sommeren 2011, du bør så absolutt føle deg truffet) ikke klarer å holde seg innenfor sitt picnik-pledd. kos. 

det blåste sånn greit..




jeg tror hun forklarer suksesjon..


"åå ta et sexy bilde av meg, marianne! pleeaasee??" 

som sagt, det blåste 

me atm XDXXD forestill deg at du snakker med utenlandsk dialekt når du leser dette: (neineeie, jeg toller. det var i gor) streke armene opp i veret med briler på ine er normalt. 

jaja, natta da. lol

wops. lagret denne i graviditet jeg. jaja. kos.

hehe. overskriften tar meg tilbake til barndommen da bæsj-tiss-og-promp-humoren briljerte på hjemmebane. good times. 

Hvordan er det man skriver igjen? sorry, men etter syv-timers intens mattejobbing ser jeg cosinussetninger og ABC-formler overalt. Such a mess. Umulig å legge skjul på at det føles som om Gud har lagt en stor, stinkende "kabel" på livet mitt. Liksom, 20% av alle førsteklassinger kommmer opp i eksamen. Jaok, du tenker kanskje ikke stort, du noterer deg bare at sjansen for at du kommer opp er relativt liten. Du ofrer kanskje en tanke til de stakkarslige som kommer opp i det du lener deg komfortabelt tilbake på stolen. Men så, plutselig tar du en 360's-flip tilbake til virkeligheten i det læreren roper opp "Marianne 1 B - matematikk skriftlig". oh my f****** God. virkelig? VIRKELIG? først visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, eller om jeg skulle gjøre noe i det hele tatt (vurderte nemlig et sekund der å kaste meg over læreren i raseri, men det lille snev av samvittighet som ikke hadde forlatt sinnet mitt, klarte å hente meg inn igjen). Jeg var (u)heldigvis ikke den eneste som kom opp. 21 andre i min matteklasse led samme skjebne. Et par tårevåte minutter senere var vi alle tilbake på spor, så og si. Når jeg får tenkt meg om, er ikke matematikk så ille (eller er dette bare enda en forsvarsmekanisme som stopper meg fra totalt sammenbrudd?), mest sannsynlig så kommer jeg ikke opp i muntlig, og får dermed fri fra og med førstkommende fredag! men fortsatt, 20%... 

woops, jeg stjal dette bildet fra facebooken til marty. hopefully she won't get mad.

men joda, 17-mai har også klart å snike seg inn i bildet. Gårsdagen var faktisk helt grei. Stod opp tidlig, trente, gjorde matte, så på russetoget, gjorde mer matte, fikk sett min kjære kusine igjen som har vært 1 år i Australia, og fikk besøk av noen venner på kvelden. Ny rekord i å ha på seg bunaden; hadde den på i 1,5 timer. hahaaa, spess når jeg bruker 30 minutter alene for å ta den på. 

la oss alle bare chille i kveld. 

xoxo

Hei venner!

Føler at vi er på venne-stadiet, gjør ikke dere? Så siden dere er mine venner, tilgir dere meg sikkert også for alle disse mobilbloggene. I dag skjedde nemlig det utenkelige - jeg kom opp i eksamen, i matematikk (!!) på toppen av alt regner det (hehe nei, det gjør det ikke... Men la oss late som). Livet mitt er som en romantisk komedie, uten all romantikken og humoren. Matte er ok. Men jeg trodde liksom jeg var ferdig med logaritmer og eksponentiallikninger (lol jeg klarer ikke stave det engang, det kan umulig være et godt tegn). Kjenner jeg gleder meg til 17-mai.... er over. Lol ok jeg skal stoppe nå før det ser ut som en emo spydde over her.

Disse landet i postkassen min i dag! Oslove <3 Klarte ikke å bestemme meg for én farge, så tok alle.. Det går til en god sak da!

WORD!

Ehe neida. Jeg har ikke skrevet dette selv - utrolig nok. www.urbandictionary.com is the place to be. Yo.

Vi snakkes i morgen, ETTER at godset har gjeninntatt tronen som serieledere. Hehe.

¡hola!
Oh no.. bye?

På tide med et nytt pennal (skrives det med én eller to n'er?)

Liker'e

God natt!

Gjett hva som skjedde i dag? 

Er det noen av dere som gjetter, noen?

Ikke?

Hvor er moroa når INGEN gjetter?? jesus.

"Jesus" må forresten bli sagt med en sånn kul, amerikansk aksent. Hvis ikke så blir det liksom bare.. jesus.

Hvor var jeg igjen? Å jo, min dag!

I dag så jeg en kjendis. Nei, vent - 2 kjendiser! Plutselig var jeg fjorten år på 17.mai med lommene fulle av russekort. Håper forøvrig ikke at de la merke til meg, svett & deilii' som jeg var. Hvem jeg så, det gidder jeg ikke fortelle før noen GJETTER. hehe. 

Forresten hva er greia med at "Shonda Rhimes"(?) alltid skal ha navnet sitt klint over Grey's introen? Noe jeg ikke har fått med meg? Irriterende hvertfall. 

Hahaaa, vil dere høre noe utrolig stusselig? Lagde nuggets til middag. Chicken nuggets. Det var nytt bunnmål - selv for meg! je je. 

Ellers holder jeg på å redigere en film til engelsktimen. Jeg (med ekstremt god hjelp fra venner) brukte så og si hele fredags ettermiddagen + kvelden på å filme inn scener til "The Secret Life of Bees". Og jeg kan love dere - filmen blir FANTASTISK. Tror aldri jeg har ledd så mye. Trodde heller ikke at jeg snakket såå dårlig engelsk.. huffda. Flere som lurer på hvordan de egentlig høres ut når de prater? 

Naboene under meg er nok litt sure. Hver dag når jeg kommer hjem, er det på med alt som kalles stereo, lyd, tv, pc. Og min egen sangstemme selvfølgelig. Den tror jeg forøvrig at de setter pris på. Privatkonsert med Marianne er ikke hverdagskost, bare her. 

Og en ikke så morsom faktaopplysning; har blitt kontrollert 4 ganger på tre uker! Har heldigvis hatt gyldig billett alle gangene, men ja, kan ærlig innrømme at jeg ikke alltid har det.. #badperson 

Nå er det ikke lenge igjen til SOMMER. Hehehe, vedder på at alle bloggere skriver om dette? Eller, jeg VET at alle bloggere skriver om dette. Yeah. 

Men vi snakkes da kjære lesere som aldri kommenterer, men forventer at jeg skal skrive nye innlegg hele tiden (ja, jeg sikter til deg, Marte Gulbrandsen). 

Aurora kaller det system. På godt folkemunne kaller vi det vel bare for rot.

Pollen suger. God natt.

På bildene er den vel mer grå. Men ja, den er beige. Spennende. Uansett; ¡hola! Kjøpte meg denne saken i dag. Nå i etterkant ser jeg at den kan bli noe vanskelig å style...

Noen tanker, ideer, forslag?

Vet dere hva jeg irriterer meg over? Journalister. Ikke alle - selvfølgelig. Men noen. Spesielt noen. Uten å nevne navn tenkte jeg å dele med dere noen av de mest holdbare grunnene til å irritere seg over journalister. 

1. Journalister som skriver artikler om ungdom. Jeg blir sprø, lettere deprimert og veldig frustrert. Hvertfall de som absolutt skal skrive om ungdom, kultur og "slang". For det første, så vet jeg ikke om halvparten av ordene de tar opp. Hoffe, bibbe og kantz'n? Jeg er sikker på at de alle typer inn "norsk slang" i googlebaren og håper på det beste (hvilket jeg også ble nødt til å gjøre for å illustrere denne håpløse situasjonen). Om de føler seg så sikker på sin egen kunnskap (les: wikipedia) at de velger å stole blindt og helt på den, burde de så absolutt vite at ungdommer kommer ikke med fasiter. Elimentærkunnskap. Jeg burde ikke engang behøve å si det. Tommelfingerregel; skriv om noe du KAN eller faktisk har PEILING på. 

Dette føler jeg at er sånne håpløse illustrasjonsbilder en journalist i 30/40-årene kunne ha plukket ut til artikkelen sin om ungdom. 

2. Si ;D-skribenter. Ja ok, så er det kanskje liten grunn til bekymring for at disse noen gang blir annerkjent som ekte journalister, tekstene deres svarer jo faktisk til hva Si ;D-redaksjonen forventer, hvilket i dette tilfellet ikke er noe en burde føre til på CV'en, da redaksjonen for det meste består av jobbkåte ungdom som må bruke 1,2,3 år av livene sine på å ta opp fag fordi vitnemålet fra videregående knapt rakk til "praktisk teolgi"-fag (alle som søkte her i 2011 fikk tilbud om plass). Det som irriterer meg er at det virker som om noen tror at de er flinke til å skrive bare de klipper sammen noen utdrag fra en avisartikkel og limer det sammen med noe smart læreren sa i timen. NEI, det er ikke slik det funker. Skal du produsere en egen tekst finnes det kun én fremgangsmåte - skrive den selv. Ingenting provoserer meg mer enn når jeg leser Si ;D-innlegg. Klisjé på klisjé. Det tragiske her er at jeg en gang var en av dem. Jaja, gavekort på Platekompagniet er ikke å forrakte, men det finnes da grenser her også. 



"Hva er tro". Omg, bare ved å lese første linje vet jeg nøyaktig hva som kommert til å stå i denne artikkelen. 

3. Jeg hater når journalister innser at reportasjen de har skrevet mangler all form for spenning, fakta og kvalitet at de i etsiste desperat forsøk på å redde seg selv og jobben sin, klistrer på en glorete overskrift tatt helt ut av sammenheng. Når avisene begynner å ligne mer på ukeblader bare for å skaffe seg lesere - da er vi et sprang nærmere dommedag. true fact. 

ordspill <3 

Nei, alt i alt så er det en stor tragedie. Noen som er (u)enige?

yo

det har vært drittvær i dag og spesielt hyggelig var det ikke å gå til bussen med en drittparaply som var på nippet til å falle sammen av vannmassene. ser.i.øst, angrer bittert på at jeg forlot min kjære, grønne kubbe av en paraply (som jeg forøvrig fikk helt gratis) til fordel for rykte og sosial status.. Cathrine aka Fay og Aurora aka Aud ville ikke bli sett sammen med meg og Mr.Umbrella - Aurora tvang meg nærmest til å ta være på HENNES paraply OGSÅ! Noe så frekt.. Så der stod jeg da, alene bak sminkereolene på H&M og tok et tårevått farvel med mine kjære følgesvenn som ikke rakk å være min følgesvenn så lenge (nærmere bestemt fem meter fra gratisboden til inngangen). Akk nei, er man SKOKKdum i hodet så får man vel ta konsekvensene av det også. Som straff har jeg hengt min gamle paraply ute til tørk. Men akkurat nå, mens jeg skrev dette, kom jeg på at kanskje ikke det heller var så lurt.. med mindre noen kan forklare hvordan noe som allerede har blitt vått av regn, kan tørke når det henger ute - i regn (??) Ahhaaha, får meg inn på gamle minner om da jeg opprettet et chatforum på Backstage hvor jeg skrev (og ja, bare å sitere meg): "Tenk logisk på hvorfor logisk heter logisk". Jepp. There u go. My proudest moment. Fikk vel tre replies og fem hates hvorav en lurte på hvilken klinikk jeg hadde rømt fra. Suksess. Men fra spøk til alvor, hvor ville jeg med dette innlegget her? 

Aff, pyttsann. Kort oppsummert; drittvært. Eller bare dritt. Eller bare vær. Værdritt. Fremdrift. Larvikitt. Mosambikk. Kronikk. Mimikk. HIKK-HIKK. Mr. Hiccup! Å, savner han! Noen som husker Mr.Hiccup? Eller Bompibjørnene? Eller bjørnen i det blå huset? Good memories. Sant skal sies at jeg A L L T I D irriterte meg over hvorfor vi ikke fikk se INNI huset til rotta (ville brukt et annet ord her, men i frykt for at det skal bli tolket på feil måte - og at jeg da skal bli stemplet som noe helt motsatt av hva jeg er - lar jeg det ligge. hehe) på kjøkkenet . Og "hvor er, hvor er, hvor er skyggen? x3 Hvor er skyggen nå?" Har ser.i.øst traumer etter den sangen ennå. Og hva var greia med bjørnen sånn generelt? Programmet er ment for BARN, I mean c'mon! Get some pants on dude! Barnetv er rikskringkastet fordumming av allerede nokså naive, unge barn. Og når vennene mine kommer bort til meg og spør om jeg har hørt den nyeste sangen til Phineas and ferb - da rakner det FULLSTENDIG for meg. Nesten så jeg vurderer å saksøke noe/noen. USA kanskje, for å være så fremtidsoppdemmende (?? nytt ord på gang). Alle kan jo saksøke alle i USA. Også virker det også som at alle der borte ønsker å bli kjent for noe. Samma hva egentlig - ungkaren, slankekrigen, teen moms, made, ++ snart kan du bli kjent bare du klarer å tre en sokk over foten! Fakta. SÅ mye lages det TV om i dag. Skremmende. 

Noen som forresten vet hvor lenge det er igjen til ferie? 
Føler jeg kunne ha trengt en nå.

BAM!

Og hvis du synes at det var for FÅ bilder, så får du ta det opp med min advokat. 

... som forøvrig ikke finnes.

haengodnattdaallesammensåsnakkesvisikkertgudsåirriterendedeteråikkebruketegnsettinghehe

Ferdig med så og si alle tentamene nå, så nå kan jeg endelig få livet mitt tilbake! Nei, vent. Det kan jeg ikke. Har jo fortsatt gymprøve, naturfagsinnlevering, samfunnsfagsfremføring, engelskinnlevering oooog tyskprosjekt! + nynorsk 8 mai da. Lets not forget... Jaja, må jo bare misunne meg. Hvertfall, som tittelen hentyder måtte jeg, som vanlig, trøsteshoppe litt etter skolen. U know.

En bart. Hehe.

Nå skal jeg på båtkurs... Fra 17.00-21.00. Gleder meg..... til det er over :-) ha en fin kveld!